Biology av en Ghost

Dette møll er omtrent like sjeldent som sin paranormal navnebror (bortsett fra at den er ekte) – det er en Gazoryctra sp. i familien Hepialidae. De representerer en basal avstamning av sommerfugler og er kjent som ghost møll eller raske møll. Spøkelse – Fordi hanner av noen arter er kjent for å fly i ekte leks, der de svever opp og ned i gressrike lysninger i skumringen mens kvinner observerer. Disse samme hannene krever også kvinner med feromoner, Litt av en tilbakestående situasjon med insekter. Rask- heller selvtillit, Men boreale arter har vært kjent for å være kraftige flygeblad.

En av funksjonene som hjelper til med å indikere dette som en basal avstamning er plasseringen av vingene på kroppen, Noe vingevenasjon, Reduserte eller fraværende munnstykker og mangelen på en sterk vingekoblingsenhet. Disse møllene har en “brudd”, som er en liten tommel som projeksjon fra toppen av bakbenet. Andre avstamninger av møll har en tett koblingsmekanisme kjent som frenulum og retinaculum, der busten hekter de to vingene sammen, slik at de forblir koblet under flyturen. Når hun er i ro, bretter jugumen seg rundt og hjelper sannsynligvis å holde vingene sammen – Men ikke mens du er på flukt; Forewing er synkronisert med bakhindring og fly er ikke dynamisk (Scoble 1992).

I Amerika er hepialidbiologi veldig dårlig forstått. Bare en håndfull livshistorie er beskrevet globalt – som alle ser ut til å være endofagous (kjedelig) i plantrotsystemer. Noen tidlige instarlarver kan mate i bladkullet eller underjordisk på rotsystemet før de kommer inn i rhizomen. Australia er heldig som har en mangfoldig og imponerende fauna av Hepialidae – mange er Strålende farget og enorm (250mm eller opp til 12 tommer!), Og litt bedre studert. Noen larver er til og med vanlige nok til at aboriginale stammer har brukt dem som en matmatkilde.

Men spesielt tilbake til denne møllen. Jeg samlet den i den svarte lysfellen min i august opp i Sierra Nevada rundt 10,500 føtter. Arten er ukjent, og kan sannsynligvis være ny. Den mest frustrerende delen er at det er det eneste eksemplet som er kjent for vitenskapen. Hele slekten er veldig sjelden, Bortsett fra en eller to vanlige arter, Bare noen få dusin prøver eksisterer. Så er det en hunn av en art som bare er beskrevet fra en hann? En freakish avvik av en ellers kjent art? Eller kanskje det faktisk er nytt. Jeg har strekkodet DNA, som faktisk forteller meg ingenting siden det er null sekvenser fra noen nær beslektede arter. Egentlig, Så vidt jeg vet, De andre artene i Sierra er ikke engang blitt samlet på flere tiår, så jeg kan ikke engang få en sekvens fra et eldre eksemplar. Glasur på kaken er deres oppførsel. De sjelden, hvis noen gang, kom fram – som kan være et resultat av deres crepuskulære fly. På rett natt kan de være på vingen for 20-30 minutter, Vanligvis en kvinne som søker ut en hann, eller en kvinne som flyr til oviposit (sannsynligvis bare kringkasting spredte eggene sine på bakken). Så kom i slutten av august, jeg kommer tilbake til High Sierra med noen få frivillige fra entomologiavdelingen i håp om å se en sus av meg i de bratte bakkene. Hvis jeg får litt mer, Det kan vise seg å være imponerende nye arter for California.