Kjenn denne sommerfuglen? Det er greit, ingen gjør det egentlig. Det er i slekten Apodemia (Riodinidae), men taksonomien til denne gruppen er en katastrofe… og ikke engang få meg i gang med underarten. Dette eksemplaret ble fotografert i september, betyr at det mest sannsynlig er Apodemia mormo (mormo) basert på flytid. En. mormo er en høstflyer og En. skyter er en vårflyer. Mens noen former virker særegne, det er massiv morfologisk overlapping og de er vanligvis identiske og sympatriske – faktisk ned til å leve på de samme plantene. Men ifølge laboratorieeksperimenter er det umulig å få puppene til å bryte diapausen slik at de forblir reproduktivt isolerte. Så er de forskjellige? Mens molekylært arbeid utføres, er dommen ute, men det virker som om disse to artene kan bli beholdt til slutt. Og selvfølgelig, hver fjellkjede har sin egen underart. Hvem vet, Det gjør jeg absolutt ikke. Jeg er glad jeg ikke jobber med sommerfugler.
Artskonsepter er en uklar linje, og det er aldri klart nøyaktig hvor man skal kutte. På spørsmål om hva en art er, er de fleste som misligholder Mayr-konseptet Biologiske arter (BSC), hvor reproduktiv isolasjon = ny. Dette er vel og bra, men vi må huske på at dette ikke er det ENESTE artsbegrepet. Det er dusinvis, og ikke én er perfekt. Grupper som Grammia (Noctuidae: Arctiinae) viser høye nivåer av hybridisering, som ikke holder seg godt til BSC. Jeg liker å bruke så mange kriterier som mulig for å avgrense en art, og det virker som om linjen er altfor tynn innenfor insekter. Jeg liker å se en karakteristisk morfologisk egenskap, hvis ikke i vingefarge eller mønster, i det minste i kjønnsorganene eller antennene. Dette er imidlertid ikke alltid tilfelle, og du må se på biologien og/eller DNA. Jeg har sett på to insekter som for all del er identiske. Men biologien er radikalt annerledes og stor % forskjell (over 8% – ja, vilkårlig) i deres DNA gjør det utvilsomt at de er adskilte.
Og hvis arter ikke var omstridte nok underarter, rør i potten enda mer. Jeg er skeptisk til hele konseptet, men det er tilfeller der det virker plausibelt og nødvendig. En underart er en mer formell definisjon av en geografisk “skjema” og viser vanligvis en blandingssone inn i en annen underart. Hvis du for eksempel ser på 27 forskjellig populasjoner av Plebejus icarioides er det store forskjeller mellom nordlige og sørlige populasjoner, men veldig subtil forskjell langs gradienten. Det er den vedvarende gradienten som skaper én dynamisk art i stedet for 27 separate arter – i hvert fall ifølge dagens forskning. Møller har vært heldige og har så langt unngått plagen med over-underspesiasjon, sommerfugler ikke så mye. Det kan til og med være tilfeller der grådige samlere har navngitt nye underarter av Parnassius for profitt (nye sjeldne sommerfuglunderarter selges for store penger).
Sannheten er at artsbegreper er kunstige, dårlig forstått og dynamisk i beste fall; i verste fall nærmer den seg en myk vitenskap uten reell mulighet for bevis. Likevel er arter ekte og teorier vil fortsette å tilpasse seg mens vi sitter her og klør oss i hodet.
